Alle Artikel mit dem Schlagwort: Biblioteker

Leseglede med skeive bøker

13. November 2016

 

Dsveike-boeker-ellen-berg-larsenet var virkelig en morsom bokpresentasjon og høytlesning av skeive barne- og ungdomsbøker i går på Tromsø hovedbiblioteket,  i samarbeid med Tromsø Arctic Pride. Tusen takk, Ellen!

Etter Pride Paraden begynte jeg å lese den skeive boka „Nærmere kommer vi ikke“ av Monika Steinholm. Jeg motsto bare knapt fristelsen til å kjøpe boka på ARK i storgata hvor forfatteren jobber (virkelig sant!). Jeg satt i stedet på biblioteket til det sluttet. Nå venter jeg utålmodig på at den åpner på nytt i dag klokka 12,  men derfor har jeg tid til å blogge. 😉

Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke

monika-steinholm-bokHovedpersonen Jens er 17 år gammel da han erkjenner at han er forelsket i sin barndomsvenn Niklas som nettopp har forelsket seg i deres beste venninne.

Jeg liker allerede bokas begynnelse når Jens er i ferd med å fortelle foreldrene sine at han er homofil. Denne blandingen av skam og lettelse, særlig godt beskrevet (jeg kjenner følelsen…)! Han må gjennom dette to ganger fordi han først snakker med faren og på kvelden med mora. Og da hjelper faren litt. Så bra!

Dette sitatet liker jeg veldig:

„Pappa strekker hånda ut mot meg, og jeg lar ham hale meg opp på beina. Jeg kan ikke huske sist papa klemte meg. Ingen av oss er klemmere. Nå holder han rundt meg, hardt. Jeg forsvinner nesten i armene hans. Er fire år og har fått skrubbsår på kneet. Jeg har ikke noe sår pappa kan blåse på, men har stryker det svette håret mitt vekk fra panna. Selv om han ikke blåser på noe, er det som han setter på et plaster så det slutter å svi.
– Men Jens, da, sier pappa. – Kjærlighetssorg er noe alle får.
Jeg er så letta. Pappa sier ikke at det er helt ok å like gutter. Pappa skjønner at det ikke er derfor jeg griner. Det gjør bare så jævlig vondt at det er Niklas.“

Jens bestemmer seg å kjøre til Finnsnes der hans skeive onkler Torstein og Phil bor. Begge to er i ferd med å organisere Senjas første Pride Parade og da må Jens med. Ikke så lett når en bare har vært „ut“ i noen dager! 😉 En dag blir Jens kjent med Edor som ikke vet ennå at han er homofil … (.. og nå er det nesten klokka 12 og jeg ser fram til å lese om deres kjærlighet).

«Nærmere kommer vi ikke» er en frittstående oppfølger til «Fuck verden», Monika Steinholms debutroman om ble nominert til NBUs debutantpris Trollkrittet. Som nevnt bor Monika Steinholm (*1983) i Tromsø og har tatt et toårig forfatterstudium ved universitet her (og dette er mitt drømmemål…).

Anbefalte skeive barne- og ungomsbøker

Trenger du noe for å snakke med små barn om å være „anderledes“? Ta disse to bøkene som Ellen leste høyt og viste bildene på samme tiden. Vi koste oss veldig pa biblioteket i går!

Justyna Nyka: Drømmeprinsen (2010)

droemmeprinsen-titelBildeboka begynner kjent, men kommer med en overaskelse på slutten – og da sier kongen:

”Vi leter etter noen og finner en annen – og det er like bra!”

 

Nathalie Hense og Ilya Green: Lei av Rosa (2010)

nathalie-hense-lei-av-rosaDen lille jenta liker mer enn bare «jenteting» men hun hater at alle kaller henne en „guttejente“. Hun vil bare være jente, en normal jente som elsker dinosaurer og heisekraner mer enn rosa eller dukker.

Forlaget skriver: „Dette er ikke bare en vakker og forfriskende bildebok, men også en appell til barn og voksne om å ikke la seg begrense av kjønnsrolleklisjéer“

*

Trenger du noe for å hjelpe din gutt eller jente med å komme ut? Ta Steinholms „Nærmere kommer vi ikke“ (som anmeldt ovenfor) eller denne boka som Ellen anbefalte på det sterkeste og leste høyt – en annen alvorlig bok samtidig med godt humør! 😉

Susin Nielsen: Vi er molekyler (2015)

susin-nielsen-vi-er-molekylerForlaget skriver: „Tretten år gamle Stuart er genial, men sosial analfabet. Fjorten år gamle Ashley er superpopulær, men ikke så skolesmart. Når Stewart og faren hans flytter sammen med Ashley og moren hennes, er de plutselig i samme familie“

Men poenget er noe annet: Ashley har en hjemmeliget. Og hun er særlig redd for at denne kommer ut fordi hun er sikker på at hun aldri mer ville være så popuær som før: Faren hennes er „plutselig“ homofil – den sanne grunnen hvorfor foreldrene hennes skiltes… Jeg skal lese denne boka etter „Nærmere kommer vi ikke“!

Noe mer av Ellens lesetips om skeive bøker

Hva har bøker og frø felles? Tanker om morgendagens bibliotek

20. August 2016

Hva har bøker og frø felles? Hm… Jeg tenker om det nye som begge sår – de nye plantene, de nye tankene. (Vi alle vet at ikke alt spirer frem…) Men det er ennå noe annet: Du kan låne begge to. Ja, riktig! Og hva du kan låne må du også kunne levere tilbake! Hvordan? Hvor det? På Deichmanske bibliotek i Oslo er det mulig.

I vår begynte filialene i Torshov og Nydalen med dette eksperimentet og til juni hadde de allerede lånt ut nesten 800 frøposer. „Et vellykket tiltak“ sa avdelingslederen til avisen „Aftenposten“. Ideen bak frøbiblioteket er at folk leverer frø tilbake til høsten fra plantene som i mellomtiden har blitt dyrket. Selv om ikke „alle“ frø kommer tilbake, er det et spennende forsøk for å skape fremtidas bibliotek. På nettsiden står: „Du kan også levere frø som du ønsker å donere til frøbiblioteket allerede nå. Disse vil bli lagt i en egen seksjon, fordi frøbiblioteket ikke kan garantere for kvaliteten på disse.“

Faktisk er det allerede lenge siden at biblioteker bare tilbød utlån av bøker eller andre medier. Biblioteker i Norge (og andre steder) binder forskjellige tjenester og tilbud såsom språkkafé, møtteplass, spillested for opplesninger og diskusjoner osv. Denne listen virker logisk. Men det finnes også merkelige utviklinger, for eksempel en blanding av bibliotek og postkontor. Det kan ikke være en løsning å gi bibliotekarer slike beskjeftigelser, ikke sant?

Et bibliotek er ikke bare et eller annet sted. Målsettingen er tydelig beskrevet i loven: „Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.“

Biblioteker kan være et av de viktigste verktøy for integrering fordi det er ofte de første stedet hvor flyktninger og innvandrere finner tilgang til språk og informasjon om regionen og datamaskiner som kan brukes gratis og hvor de kommer i kontakt med folk. (Hvorav den ene er Amal Aden – kjenner dere henne?) Nettopp i vår digitale tid er det viktig å beholde et fritt tilgjengelig kultursted åpent for alle i hver kommune. (I 2004 fantes det 865 folkebibliotekavdelinger i Norge.) Naturligvis er det nødvendig å finne nye veier for å formidle litteratur og kunnskap men nye tjenester må ikke gå på bekostning av kjerneoppgave.

Så hva om frøbiblioteket? Prinsippet av å låne ut er beholdt. Og hagekunsten er en viktig del av kulturen og det finnes mange bøker som har blitt skrevet om det… Og utover og metaforisk sett har bøker og frø noe felles – se ved starten av stilen. Sirkelen er fulført.

fro-1