Alle Artikel in: Regine Normann

Syv ting du kanskje ikke visste om Regine Normann (1867-1939)

  Det var da dagene var på sitt mørkeste og mest fargerike – vinteren 2016/17 – at jeg satt på ulike bibliotek i Tromsø, Bø/Vesterålen og Oslo. Etter å ha lest den meget spennende biografien av Liv Helene Willumsen om Regine Normanns liv og verk, ble jeg inspirert til å reise rundt og følge i forfatterens spor. Jeg arbeidet meg gjennom Regine Normanns privatarkiv og gjennom aviser fra hennes samtid. Flere ganger opplevde jeg at det var overraskende og morsomt å se hva som stod på trykk i avisen den gang. Jeg fikk også en åpenbaring: Jeg fikk kjennskap til flere hendelser som kastet lys over hvem Regine Normann faktisk var og hvor stor hennes innflytelse i datidens samfunn var. I sammenheng med min kronerulling for to minneskilt for Regine Normann – i Oslo og i Bø/Vesterålen – vil jeg gjerne dele hva jeg fant. Hadde du kjennskap til disse syv ting om Regine Normann? Regine Normann fikk telegram fra selveste Askeladden Hennes bøker kom til Chicago allerede i 1933 Hun skrev en hel biografi …

Regine Normann: Hvordan Svartisen ble til (1936)

Arbeiderbladets Ukemagasin 1936 Den siste sagn av Regine Normann, publisert i avisa to år etter hennes siste bok. Hvordan Svartisen ble til av Regine Normann I en gammel tid, da folk ikke kunne lese og aldri hadde hørt om istiden, trodde somme at Svartisen var blitt til ved finnefolkets trolldomskunster. Sagn grodde op om hvordan slikt kunde ha gått for sig, og farende mann bar dem på munnen under streiftoktene langs kysten efter føden for sig og sine. En beksvart høstkveld med storm og silregn hadde et båtlag som var på sildfiske fått husly i bårstuen hjemme hos oss. Jeg visste godt at på slike kvelder vanket det sagn og eventyr i den lune stuen, og gjennem stormen og stilregn lurte jeg mid dit enda jeg ikke hadde lov. Jeg fikk herlig med juling da jeg kom tilbake. Men da gråten og verste svien hadde gitt sig la farmor et mykt lagg ovenpå det jernbeslåtte ferdesskrinet som stod ved sengen hennes, og bad mig sitte der og fortelle henne sagnet jeg nyss hadde hørt. Det …

Regine Normann: Den gjemte skat (dikt, udatert)

Regine Normann (1867-1939) har skrevet flere dikt som tilsynelatende aldri ble upublisert. Noen av dem har jeg tatt bilde av da jeg var på Regine Normann privatarkiv ved Universitetet i Tromsø i November 2016. Med dette diktet begynner jeg en liten serie. Dersom du synes at jeg har tolket noe ord feil, bare gi beskjed i kommentarfeltet.   Den gjemte skat Du lille blomst mit sisste minde om ham som i mit hjerte bor; hvis billede her inderst inde min kjærlighet saa dypt indgrov. Nu er visnet, duften borte – din kall er lurt, dog er du skjøn; med vemod atter frem du maner min fagre korte lykkedrøm. * Regine Normann, håndskrift (udatert) Regine Normann privatarkiv, Universitet i Tromsø Kronerulling for å minne Regine Normann På 29. juli 2017 er det Regine Normanns 150-årsdag. Har du lyst til å bidra til blå minneskilt i Oslo og Vesterålen som presang? fnd.uz/reginenormann

Regine Normann: Fram (Tidens Tegn, 1917)

Tidens Tegn, 17. februar 1917 Regine Normann kjemper med sitt sterkeste våpen – sitt fortellertalent – for å bevare polarskipet Fram. Fram. Av Regine Normann Et eneste et var Norge vor mor da Nansen kom hjem over landet det for. B.B. Jeg staar paa lande veien ovenom verftet og ser paa Roal Amundsens nye polarskute, og uvilkaarlig glir tanken over paa den gamle, kjendte av hele nationen elskede „Fram“. Lykkeskuten som har baaret Norges navn fra pol til pol. Mon en eneste en av alle os som fik være tilskuer nogensinde kan glemme solskinsdagen, da „Fram“ liten og veirslaat med svære skrammer efter isskuringen gled ind paa havnen? Ombrust var den av massernes jubelrop, kjærtegnet blev den av tusener paa tusener stolta, taknemmelige menneskeblikke, som intet heller vilde en for altid bevare den i mindet som en dyrbar, ukrænkelig skat. Som det sig hør og bør i et riktig eventyr hilste „Gamle Akershus“, askeladden blandt skuterne, med æresskud, flag smeldte mot tindrende blaa himmel og vakre æresporte synte veien, hvor Nansen og hans lille flok …

Regine Normann: Skoleboksamlingerne (Tidens Tegn, 1925)

Tidens Tegn, 6. juli 1925 Regine Normann forteller her om sin egen ungdom i Vesterålen   Skoleboksamlingerne Bygdefarsjagten var vendt tilbake fra første Bergensstevne og hadde blandt alle de andre varene med en tønde epler. Om det var en foræring fra kjøbmanden eller om onkel hadde kjøpt den eplertønden for at sælge frukten paa kramboden har jeg glemt. Jeg mindes bare at de voksne tok de store deilige eplene op av tønden og la dem forsiktig paa et hvitt laken som var bredt ut over gulvet paa krambodloftet. Nu var epler en sjelden frukt dernord i Vesteraalen i min opvekst. Vi frydet os ved synet av dem i julen – og fik saavidt smake en bete. En og anden gang vanket der kanske et helt eple til os barn; men da tænkte vi altid paa paradiset og alle de store epletrærne som hang dryssende fulde og ventet paa os oppe hos Gud. Og nu var det kommet en hel tønde fuld meg jagten og der var ikke jul. Hele loftet over kramboden fyldte de med …