Alle Artikel mit dem Schlagwort: debutant

Lisbeth Pettersen: La meg ikke huske | debutant med potensial

9. Dezember 2018

Ser vi her en stigende krimforfatterstjerne? Det vil si, er det ikke slik at den første boka ofte er litt hengslete… Lisbeth Pettersen er ute med sin debutkrim La meg ikke huske – skikkelig spennende og godt skrevet, med interessant veksling av fortellerstemmen! Hun har tatt opp et viktig tema (klimakatastrofe) som bakteppe, men etter min smak er sammenhengen litt for konstruert. Selv om handlingsforløpet egentlig var ganske åpenbart og forutsigbart, forsvant noen av trådene i nirvana. Til tross for alt var boka en pageturner for meg – lett lektyre mens jeg satt i flyet på vei tilbake fra Oslo til Hamburg.

Fra baksiden av boka

KLIMAFORSKER NINA BERGER, 41 år, våkner på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet. Tre menn blir bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil. Vil Nina få hukommelsen tilbake slik at hun kan stå opp mot det som truer henne? Vil de tre mennene i kjelleren bli reddet?

Min Fasit: Stå på, Lisbeth Pettersen!

Terningkast 4+
Plusset vil si at jeg er allerede nysgjerrig på hennes neste krim. Det trengs litt tid til å bli en god krimforfatter, synes jeg.

Dette har andre bokbloggere skrevet

La meg ikke huske var ikke en sjokkerende thriller for min del. Avslutningen ble for forutsigbar, men en stødig, engasjerende og humoristisk thriller var det. (I bokhylla)

Jeg skal ikke røpe noe her, men jeg ble rett og slett uinteressert i om hovedpersonene ville overleve eller ei og det er ikke en god ting når man leser en bok. Men ideen er kjempebra den, så kanskje det bare mangler litt regi og litt mer bearbeiding, så ville det vært en kjempespennende bok for meg. (Lillasjel)

Jeg forventet at dette skulle bli en forrykende thriller, men dessverre ble den alt for kjedelig og intetsigende for meg. Plottet er bra, og dette kunne det blitt noe spennende av. (Min bok- og maleblogg)

Fakta

  • Tittel: La meg ikke huske
  • Forfatter: Lisbeth Pettersen
  • Status: skjønnliterær debut
  • Forlag: Juritzen
  • Sider: 331
  • Språk: bokmål
  • Sjanger: thriller
  • Kilde: kjøpt selv på Tanum i Oslo

Anmeldelse: Et sted skinner det – roman av Vibeke Riiser-Larsen

13. Mai 2018

Hvis jeg skulle skrive om denne boka på samme måte som seksordsnovellen à la Hemmingway, ville det være slik: Livet hennes er et åpent sår. Eller mer konkret: Alle vek bortsett fra mine lik.

Jeg snakker om Et sted skinner det av Vibeke Riisen-Larsen, en oversett debutroman fra 2015. Bare noen bokbloggere omtalte boka, og ingen profesjonell anmeldelse finnes på de tradisjonelle mediene. Men som bloggeren Rose-Marie Christiansen så riktig har kommentert, er det én ting å skrive god litteratur – å få den fortjente oppmerksomheten er dessverre noe helt annet (kilde).

På 220 sider kommer vi lesere dypt inn i livet og tankeverdenen til Sigrid, en ung kvinne som jobber i informasjonsdisken i en butikk à la Clas Ohlson. Den røde tråden i boka er hennes ensomhet som begynte altfor tidelig som barn. Mora og faren hennes sviktet på flere måter. Vi får ikke vite alt, for leseren får kun glimtvise tilbakeblikk, men vi får nok til å bli fanget slik at vi kan tenke oss vår egen versjon. Vibeke Riiser-Larsen gir rom for det særegne ( slik det må være med god litteratur). Hovedpersonen har utviklet en enorm angst for å binde seg. Det gjør vondt å lese på hvilket grusomme vis hun forsøker å takle det sosiale livet. For å holde ut har hun barberbladet i lommen og musene i fryseboksen på loftet. Mer vil jeg ikke avsløre utover én ting til: Alt blir først så mye bedre og (akkurat derfor) senere så mye verre med Snorre som stadig kom innom i butikken…

„Sigrid hadde gått ut før han våknet. Hun husket ikke så mye av det som hadde skjedd, bare at det hadde vært alt på en gang. Klær og dyner og kropp og varmt. Og nå lå han i sengen hennes. Hun satte seg ned på stubben med den røde flekken. Tok frem tollekniven hun hadde kjøpt for å spikke pinner til Alma, og stakk tuppen i pekefingeren helt til det gikk hull.“ (s. 34)

Jeg fant boka for noen dager siden på salg på NORLI ELDORADO i Oslo (Løp! Det finnes flere på halv pris!). Jeg leste den i løpet av ett døgn og gikk tilbake før og kjøpe to eksemplarer til. Jeg håper boka får større oppmerksomhet. Det er forhåpentlig ikke for sent å hylle denne talentfylle debutanten. Vibekke Riiser-Larsen må skrive videre. Hun kunne vel bli vår neste Karin Fossum. Denne sammenligningen er ikke for dristig, tro du meg!

Hvis du er en bokblogger eller bokstagrammer og har lyst til å omtale boka og gi den videre etterpå, så bare gi beskjed via kommentarfeltet inntil ondsdag, 16. mai 2018. Du får boka gratis av meg – jeg har to eksemplarer jeg ville gjerne gi bort. Blant alle som melder seg, blir det tombola. Lykke til!

Forlag: Aschehoug 2015 (bare ebok igjen)
ISBN: 978-82-03-35896-8