Ser vi her en stigende krimforfatterstjerne? Det vil si, er det ikke slik at den første boka ofte er litt hengslete… Lisbeth Pettersen er ute med sin debutkrim La meg ikke huske – skikkelig spennende og godt skrevet, med interessant veksling av fortellerstemmen! Hun har tatt opp et viktig tema (klimakatastrofe) som bakteppe, men etter min smak er sammenhengen litt for konstruert. Selv om handlingsforløpet egentlig var ganske åpenbart og forutsigbart, forsvant noen av trådene i nirvana. Til tross for alt var boka en pageturner for meg – lett lektyre mens jeg satt i flyet på vei tilbake fra Oslo til Hamburg.
Fra baksiden av boka
KLIMAFORSKER NINA BERGER, 41 år, våkner på Ullevål sykehus med hukommelsestap etter en kollisjon. Når hun kommer hjem, finner hun leiligheten endevendt, men ingenting er stjålet. Tre menn blir bedøvet, kidnappet og våkner opp innestengt i en kjeller. Christian Falchner og Georg Moen er finanstopper, Bjørn Gran er sjef for oljeselskapet Noroil. Vil Nina få hukommelsen tilbake slik at hun kan stå opp mot det som truer henne? Vil de tre mennene i kjelleren bli reddet?
Min Fasit: Stå på, Lisbeth Pettersen!
Terningkast 4+
Plusset vil si at jeg er allerede nysgjerrig på hennes neste krim. Det trengs litt tid til å bli en god krimforfatter, synes jeg.
Dette har andre bokbloggere skrevet
La meg ikke huske var ikke en sjokkerende thriller for min del. Avslutningen ble for forutsigbar, men en stødig, engasjerende og humoristisk thriller var det. (I bokhylla)
Jeg skal ikke røpe noe her, men jeg ble rett og slett uinteressert i om hovedpersonene ville overleve eller ei og det er ikke en god ting når man leser en bok. Men ideen er kjempebra den, så kanskje det bare mangler litt regi og litt mer bearbeiding, så ville det vært en kjempespennende bok for meg. (Lillasjel)
Jeg forventet at dette skulle bli en forrykende thriller, men dessverre ble den alt for kjedelig og intetsigende for meg. Plottet er bra, og dette kunne det blitt noe spennende av. (Min bok- og maleblogg)