Alle Artikel mit dem Schlagwort: Skolekringkasting

Syv ting du kanskje ikke visste om Regine Normann (1867-1939)

Det var da dagene var på sitt mørkeste og mest fargerike – vinteren 2016/17 – at jeg satt på ulike bibliotek i Tromsø, Bø/Vesterålen og Oslo. Etter å ha lest den meget spennende biografien av Liv Helene Willumsen om Regine Normanns liv og verk, ble jeg inspirert til å reise rundt og følge i forfatterens spor.

Jeg arbeidet meg gjennom Regine Normanns privatarkiv og gjennom aviser fra hennes samtid. Flere ganger opplevde jeg at det var overraskende og morsomt å se hva som stod på trykk i avisen den gang. Jeg fikk også en åpenbaring: Jeg fikk kjennskap til flere hendelser som kastet lys over hvem Regine Normann faktisk var og hvor stor hennes innflytelse i datidens samfunn var.

I sammenheng med min kronerulling for to minneskilt for Regine Normann – i Oslo og i Bø/Vesterålen – vil jeg gjerne dele hva jeg fant.

Hadde du kjennskap til disse syv ting om Regine Normann?

  1. Regine Normann fikk telegram fra selveste Askeladden
  2. Hennes bøker kom til Chicago allerede i 1933
  3. Hun skrev en hel biografi om Richard With som aldri ble publisert
  4. Hun leste sine eventyr i kvinnefengselet
  5. Hun var blant de første støttespillerne når det gjaldt å bruke radio som undervisningsmiddel
  6. Hun demonstrerte som lærer mot lønnskuttet i 1932
  7. Hun var den første som viste offentlig innsats for å bevare det originale polarskipet Fram for de følgende generasjonene
  8. „… og én til. 🙂

Her kommer detailjene og kildene:

1.
Regine Normann fikk telegram fra Askeladden

Man gratulerte gjennom telegram den gang. Regine Normann fikk massevis av telegrammer, særlig til sine runde fødselsdager. Jeg har sett at blant dem som gratulerte stod for eksempel Richard With og Fridtjof Nansen, men også en person som lever i en annen verden, nemlig Askeladden. Askeladden er den oppdiktede rollefiguren fra flere norske folkeeventyr, den yngste unggutten og lillebroren som blir helten til slutt. Det var selveste Askeladden som skrev disse ordene til Regine Normann i anledning hennes 70-årsdag: «Du eventyrets dik[t]erdronning fra midnatsolens land hjertelig lykønskning 70 aarsdagen = Askeladden fra Vesteraalen». 🙂

Regine Normann fikk telegram fra Askeladden

2.
Regine Normanns bøker kom til Chicago allerede i 1933

440 år etter den første verdenskongressen for kvinner i 1893 ble det igjen holdt en kvinnekongress i Chicago, med deltakere fra 31 land. De nordiske kvinnenes bidrag var et foredrag om de nordiske landenes innsats i verdenskulturen. I en sidesal var det utstilt en både stor og rikholdig samling av kvinnelitteratur på mange språk. Under «Norge» kunne man blant annet finne Cora Sandel, Nini Roll Anker, Barbra Ring og Regine Normann. Den store samlingen av bøker ble forært av kongressen til Northwestern Universitetet, Chicago. (Kilde: Morgenbladet, 5.9.1933 – del 1 / del 2).

3.
Regine Normann skrev en hel biografi om Richard With som aldri ble publisert

Manuskriptet ligger i arkivet på universitetsbiblioteket i Tromsø. Regine Norman kjente familien With slik at hun sikkert hadde god innsikt. Tenkte noen allerede på å publisere det hun skrev om Richard With posthumt? Det er ingen hemmelighet at Regine Normann var opptatt av Hurtigruten. Som vesteråling kjente hun til avhengigheten av gode skipforbindelser. Hun feiret da Risøysundet ble åpnet for hurtigrutetrafikk i1922, hun reiste med jevne mellomrom med Hurtigruten for å reise hjemover i ferien. Hun var også med da hurtigruteskipet med navnet «Lofoten“ ble innviet i Fredrikstad i 1932. Prøvefarten måtte utsettes den dagen fordi tåken kom sigende innover fjorden. Dagbladet skrev: «Man tok situasjonen med godt humør, og da Regine Normann slo sig ned ved ‚pressebordet‘ og begynte å fortelle om selskapets tilblivelse, om Richard With som rodde rundt i værene for å tegne aksjer og om gamle ‚Vesterålen’s første tur nordover fikk man efterhvert mer inntrykk av å ligge værfast i Svolvær enn ved Fredrikstad mek. verksted» (Kilde: Dagbladet, 19.02.1932).

4.
Regine Normann leste eventyr i kvinnefengselet.

Det var den 17. mai 1937 at Regine Normann leste noen av sine eventyr og småfortellinger i hovedstadens kvinnefengsel. Arbeiderbladet skrev dagen etter: «Også for dem som er innenfor murene var det sørget for å skaffe litt feststemning igår. Da tvangsarbeiderne kom ned til frokost, fant de et festlig dekket bord med blomster og nasjonalfarver. Ved hver plass lå en 17de mai-sløife. Hele spisesalen var dekorert. Klokken 3 sang de kvinnelige studentsangere […]. Deretter drog tvangsarbeiderne op i spisesalen igjen, hvor det ble servert kaffe og julekake og til slutt appelsiner. Og som en glimrende avslutning på festholdelsen av dagen kom Regine Normann og leste sine morsomste og mest rørende eventyr og småfortellinger under stor begeistring. Et mer takknemlig publikum har sikkert hverken studentsangerne eller Regine Normann noen gang hatt. Eftert å ha sunget ‚Ja, vi elsker‘ fulltonende og vakkert, drog tvangsarbeiderne hver til sitt» (Kilde: Arbeiderbladet, 18.5.1937).

5.
Regine Normann var blant de første støttespillerne når det gjaldt å bruke radio som undervisningsmiddel

Torsdag den 19. februar 1931 klokka 11.35 var den første skolekringkastingen i Norge «on air». 80 skoler i Sør-Norge var med da den nye æraen trådte inn. Det vil si at de måtte få installert et radioanlegg på forhånd. Sendningene ble ledsaget av et trykket program, og den første utgaven av programheftet ble sendt ut i 4.000 eksemplarer noen uker før den første sendingen.

For det daværende publikumet var det nok ingen overraskelse at forfatteren Regine Normann ble en viktig del av programmet fra begynnelsen av. Hun var riktignok allerede 64 år gammel og hadde nesten lagt bak seg sin karriere som lærer. Men hun var overhodet ikke redd for nye medier, tvert imot. Radio var jo hennes greie! I over ti år – fra 1927 til 1938 – kom det med jevne mellomrom en ny opplesning av Regine Normann på kringkastingsprogrammet. Les hele historien her.

6.
Regine Normann demonstrerte som lærer mot lønnsnedskuttet i 1932

I 1932 debatterte Oslo skolestyre om hvorvidt de skulle sette ned lærerlønningene med 3,33 prosent. Flere lærerinner, som det den gangen het, demonstrerte mod lønnskuttet på selve møte ved å legge fram sine avskjedsbrev fra det tidspunktet en eventuell lønnsreduksjon skulle iverksettes. Regine Normann var blant dem. Lønnskomiteen forslo med en gang at de som søkte avskjed av den grunn, fikk tillatelse til å beholde sine daværende lønninger (Kilde: Arbeiderbladet, 19. februar 1932 – del 1 / del 2).

7.
Regine Normann var den første som viste offentlig innsats for å bevare det originale polarskipet Fram for de kommende generasjonene

I 1917, syv år før den offisielle komitéen for bevaring av Fram ble nedsatt, bygget Roald Amundsens sin nye polarskute Maud ved Christian Jensen skibsbyggeri. Det knuste Regine Normanns hjerte å se det berømte skipet Fram bli ødelagt på den måten og hun brukte sin posisjon til å offentliggjøre den tilstanden som etter hennes syn var imot folkets egen vilje: «Jeg stor paa landeveien ovenom verftet og ser paa Roald Amundsens nye polarskute, og uvilkaarlig glir tanken over paa den gamle, kjendte av hele nationen elskede ‚Fram‘. […]  Tæt ved verftet med den nye polarskuten staar et skur. Der inde og ute under sneen ligger nu alt som kunde nyttiggjøres og fjernes fra gamle ‚Fram‘. Det skal brukes til Roald Amundsens skute hører jeg. […] Jeg er lærerinde ved Kristiania folkeskoler og jeg vet vi staar foran nydannelser i folkelagene. Barnene nøier sig ikke mere med hovedsagelig at høre, de kræver at faa se og ta paa tingende med sine hænder. Der kommer en dag, da jeg skal staa med gutteflokken min foran den ribbete ‚Fram‘. Give da Gud, jeg kan faa synt dem skuten slik jeg gjemmer den i mit sind -!» (Kilde: Tidens Tegn, 18. februar 1917).

Det fulgte en rekke offentlige brev – trykket i Tidens Tegn – mellom forfatteren og Kristiania Sjømandsforening. Sjømandsforeningen hadde allerede tatt initiativ til dette ved en besiktelse som ble foretatt i all hjemmelighet. Regine Normann var den første som sørget for at utviklingen og det som skjedde kom i offentlighetens søkelys: «Samtidig opfordrer jeg paa det instændigste Kristiania sjømandsforening at offentliggjøre i sin helhet besigtigelseskomiteens indberetning om den tilstand polarskibet Fram fandtes at være i den 17. januar 1917. Det er umyndiges arv og eie det her er tale om, og Norges ungdom – baade den som gror op idag og alle kommende slægter fremover – har ret til at kræve den hele, fulde sandhet» (Kilde: Tidens Tegn, 2. mars 1917). Det var ikke før 1925 at en offisiell komité ble nedsatt til bevaring av Fram. Frammuseet med skipet ble åpnet i Oslo i 1936. Les hele historien her (på tysk).

… og én til:
Det var verdt en meldning at Regine Normann likte å fly

Regine Normann fløy bare en eneste gang i sitt liv, og det var på sin siste reise hjem til farsgården. Da flyttet hun, 72 år gammel, fra Oslo til Stensland ved Harstad i 1939. I flere aviser ble det skrevet at NTBs korrespondent hadde spurt henne «hvorledes det føltes å se eventyrlandet hennes fra luften. – Det var det herligste jeg har oplevet, sier hun, og nu frykter jeg ikke lenger for å benytte dette utmerkede, hurtige transportmiddel» (Kilde: Fædrelandsvennen, 22.6.1939).

Det var for øvrig også verdt en kommentar at Regine Normann ble syk: «Regine Normann syk. Forfatterinnen Regine Normann som for tiden bor på Stensland, fikk et slagtilfelle i forrige uke. Hun måtte straks bringes til Harstad sykehus» (Kilde: Nordlys, 9. august 1939). Hun fikk ikke sjansen til å gjenta reisen gjennom luften, hun døde bare noen dager senere.

*

Hva vet du om Regine Normann som kanskje ikke er så kjent?
Skriv gjerne dine kommentarer i kommentarfeltet.

Regine Normann og innføringen av skolekringkasting i 1931

Skolekringkasting og Regine Normann Morgenbladet 1931

Når var egentlig fødseldagen til nye medier som undervisningsmiddel in Norge? Akkurat i dag for 86 år siden! Den på denne tiden i hele landet kjente forfatteren Regine Normann var vel ikke jordmora, men hun kunne har vært drivkraften bak idéen.

Skolekringkasting og Regine Normann Aftenposten Januar 1931

Den 19. februar 1931 var en torsdag. Den dagen klokka 11.35 var den første skolekringkastingen i Norge „on air“. 80 skoler i Sørnorge var med da den nye tiden begynte. Det vil si at de klarte å installere et radioanlegg på forhånd. (Les mer om bakgrunnen av innføringen nedenfor.) Sendningene ble ledsaget av et trykket program og den første utgaven av programheftet ble sendt ut i 4.000 eksemplarer noen uker før den første sendningen.

Regine Normann tegning adressavisen 1932For det daværende publikumet var det nok ingen overraskelse at forfatteren Regine Normann ble en viktig del av programmet fra begynnelsen av. Hun var riktignok allerede 64 år gammel og hadde sin andre karriere som lærer nesten bak seg. Men hun var overhodet ikke redd for nye medier, tvert imot. Radio var jo hennes ting! I over ti år, fra 1927 til 1938 fantes det med jevn mellomrom en ny opplesning av Regine Normann på kringkastingsprogram.

Alle som en gang hadde lyttet når hun fortalte eventyr eller andre historier, svermet ustanselig for hennes muntlige fortellerkunst. Som lærer samlet hun sine gutter rundt seg nesten hver dag og fortalte historier. Hun var seg alltid høyst bevisst om betydningen av fortellinger for undervisning.

Nordnorges dronningens røst rykket ut

Skolekringkasting Regine NormannRegine Normanns bidrag til skolekringkasting i 1931 var „Hålogalandsleden. Sagn, saga og nutid“, et todelt foredrag om Hålogaland – det var det gamle navnet på Nordnorge. Nordnorge var hennes tema som trakk seg gjennom hele forfatterlivet hennes. Hun selv kom fra Vesterålen, hun kjente den tunge hverdagen langs den nordnorske kysten, livet med et krevende klima, med en nådeløs og på samme tid overveldende pen natur. Om Regine Normanns bidrag til skolekringkasting har Morgenbladet bekjentgjort følgende:

„Regine Norman skal behandle Hålogalandsdelen i sagn, saga og nutid. Det vil skje i to foredrag. Og mens barn langs hele Norges sydkyst og dets innlandsbygder lytter, vil de få levendegjort en biledserie av nordlandsbåter, jekter, av et par fiskevær, Balestad og forskjelige kjente geografiske billeder fra Nordlandsleden.“(Morgenbladet, 18.2.1931)

Wildhagen som ble ansatt som lektor programlederen noen måneder før starten, kommenterte: „Dette er ting som vil treffe midt i blinken håper jeg.“

Nye verdener for „innstengte“ landsbarn og bybarn

Skolekringkasting Dagebladet 06.02.1931
Dagebladet 6.2.1931

Hva betydde radio på skolen på denne tiden? Wildhagen forklarte i Morgenbladet at hensikten var „å få barnet til å forstå den verden som er videre enn det egen, gi det anledning til å høre nye røster. Landsbarn i sin mer eller mindre innstengte verden skal gis anledning til å få vite om forhold som knytter sig til andre landsdeler enn dets egen eller som knytter seg til byen. Og bysbarnet som lever omgitt av stoi og av et hurtigere tempo skal gis anledning til å lære å kjenne forhold ute i landet eller i den stille småby.“ (Morgenbladet, 18.2.1931)

Skolekringkastings program omfattet reportasjer om sydpolen og om bergstaden Røros, opplysninger om bier og honning, sendninger om fremmedspråk og musikk. Regine Normanns lesning om Nordnorge var blant de første av over 50 deler som ble produsert i i løpet av det første halvåret 1931. Hun gikk „on air“ den andre uka etter starten av skolekringkastingen.

Kan vi lytte til Regines røst?

Regine Normann Kringkasting
Arbeiderbladet, 11.3.1938

Nei, dessverre, det kan vi ikke, og det er synd! Det finnes ikke et eneste opptak med Regine Normanns radiolesninger. Hennes siste sendning kom ut i mars 1938. Hun fortalte om „Konene som sitter hjemme mens mennene er på fiske“. (Arbeiderbladet, 11.3.1938) Fra samme tid er de første opptakene som har overlevd til idag, men dessverre ikke noen av henne. 🙁

I august 1936 for eksempel fortalte Regine Normann på kringkasting riksprogram om sitt møte med Richard With. Bare noen måneder senere – i mai 1937 – ble et opptak produsert som finnes fortsatt på Nationalbiblioteket: Kommandørkapteil Ole Siem forteller om oprettelsen av hurtigruten. HER kan du lytte til det (13 minutter).

De eldste opptakene av skolekringkasting som finnes, er fra slutten av 1930-årene. Men en gang var Regine Normann selv temaet på sklekringaksting. I november 1940, drøyt ett år etter hennes død, kom fordedraget „Regine Normann – Lærerinna, barnevennen, dikteren“ ut. Og HER kan du lytte til det (11 minutter).

Jeg må innrømme at jeg har bare søkt på Nationalbiblioteket i Oslo. Kjenner du noen andre muligheter for å finne et radio-opptak med Regine Normann?

Bakgrunn: Den vanskelige innføringen av skolekringkasting

Det var en lang vei til skolekringkasting i Norge med flere anløp som ble avbudt. I mai 1928 reiste programsekretær Diesen ved Oslo Kringkastingsstasjon til Danmark, Sverige og Tyskland for å lære seg mer om skolekringkasting i naboelandet, og det gjorde sterkt inntrykk på ham.  (Arbeiderbladet, 13.5.1928)

Alle øynene gikk mot Oslo, flere byer som for eksempel Bergen og Trondheim ville vente for å se hvordan det går i Oslo. (Adresseavisen, 17.12.1930) Og Oslo ville jo gjerne gå foran, men finansiering ble vanskelig i en lang stund. Hovedbyens kringkastingssselskap henstilte til Kirkedepartementet å gå med på å bestride utgiftene, men fikk et nei. „Ingen skolekringkasting foreløbig“ skrev Aftenposten og Arbeiderbladet på 24. oktober 1929. Noen måneder senere snudde situasjonen, kringkastselskapet bevilget 20.000 kroner til forsøk med skolekringkasting i kommende skoleår. (Herredsposten, 20.6.1930) En konsulent skulle ansettes og lektor cand. mag. Fr. Chr. Wildhagen fikk jobben.

Skolekringkasting Aftenposten Januar 1931

Å delta i skolekringkasting betydde for det første at skolene måtte klare seg med ekstra utgifter til radiomateriell på forhånd. Først måtte de bestemme seg hvor elevene skulle møtes for å lytte til programmet. Og hvis det skulle skje i klasserommet og ikke i storre saler, måtte de installere en mottaker som kunne betjene flere høyttalere samtidig. Hvordan ville skolene ordne seg med apparater? Wildhagen spurte i et interview med Aftenposten:

„Antagelig kommer skolene snart til å få en skrivelse om dette spørsmål. man må ikke kjøpe billige apparater som bringer skuffelse. Saken er jo den, at man bare i en omkrets på 60-70 kilometer med full trygghet kan høre med billigere apparater, mens man lenger borte må ha kostbarere apparater.“ (Aftenposten, 6.1.1931)

Bare et konkret eksempel: Kristiansands katedralskole monterte inn et moderne radioanlegg og trenkte derfor ordførerens tillatelse til å overskride skolebudsjettet med 1.000 kroner. (Fædrelandsvennen, 19.1.1931)

Dette er bare den tekniske siden. Innholdsmessig og pedagogisk fantes det mye redsel, fremfor alt: Blir lærerne overflødige med tiden…? Men kjenner vi ikke dette spørsmålet i sammenheng med internett og nettbrett på skolen? 😉

Skolekringkasting Arbeiderbladet 19.02.1931
Arbeiderbladet 19.2.1931

*