alt på norsk Regine Normann

Syv ting du kanskje ikke visste om Regine Normann (1867-1939)

Det var da dagene var på sitt mørkeste og mest fargerike – vinteren 2016/17 – at jeg satt på ulike bibliotek i Tromsø, Bø/Vesterålen og Oslo. Etter å ha lest den meget spennende biografien av Liv Helene Willumsen om Regine Normanns liv og verk, ble jeg inspirert til å reise rundt og følge i forfatterens spor.

Jeg arbeidet meg gjennom Regine Normanns privatarkiv og gjennom aviser fra hennes samtid. Flere ganger opplevde jeg at det var overraskende og morsomt å se hva som stod på trykk i avisen den gang. Jeg fikk også en åpenbaring: Jeg fikk kjennskap til flere hendelser som kastet lys over hvem Regine Normann faktisk var og hvor stor hennes innflytelse i datidens samfunn var.

I sammenheng med min kronerulling for to minneskilt for Regine Normann – i Oslo og i Bø/Vesterålen – vil jeg gjerne dele hva jeg fant.

Hadde du kjennskap til disse syv ting om Regine Normann?

  1. Regine Normann fikk telegram fra selveste Askeladden
  2. Hennes bøker kom til Chicago allerede i 1933
  3. Hun skrev en hel biografi om Richard With som aldri ble publisert
  4. Hun leste sine eventyr i kvinnefengselet
  5. Hun var blant de første støttespillerne når det gjaldt å bruke radio som undervisningsmiddel
  6. Hun demonstrerte som lærer mot lønnskuttet i 1932
  7. Hun var den første som viste offentlig innsats for å bevare det originale polarskipet Fram for de følgende generasjonene
  8. „… og én til. 🙂

Her kommer detailjene og kildene:

1.
Regine Normann fikk telegram fra Askeladden

Man gratulerte gjennom telegram den gang. Regine Normann fikk massevis av telegrammer, særlig til sine runde fødselsdager. Jeg har sett at blant dem som gratulerte stod for eksempel Richard With og Fridtjof Nansen, men også en person som lever i en annen verden, nemlig Askeladden. Askeladden er den oppdiktede rollefiguren fra flere norske folkeeventyr, den yngste unggutten og lillebroren som blir helten til slutt. Det var selveste Askeladden som skrev disse ordene til Regine Normann i anledning hennes 70-årsdag: «Du eventyrets dik[t]erdronning fra midnatsolens land hjertelig lykønskning 70 aarsdagen = Askeladden fra Vesteraalen». 🙂

Regine Normann fikk telegram fra Askeladden

2.
Regine Normanns bøker kom til Chicago allerede i 1933

440 år etter den første verdenskongressen for kvinner i 1893 ble det igjen holdt en kvinnekongress i Chicago, med deltakere fra 31 land. De nordiske kvinnenes bidrag var et foredrag om de nordiske landenes innsats i verdenskulturen. I en sidesal var det utstilt en både stor og rikholdig samling av kvinnelitteratur på mange språk. Under «Norge» kunne man blant annet finne Cora Sandel, Nini Roll Anker, Barbra Ring og Regine Normann. Den store samlingen av bøker ble forært av kongressen til Northwestern Universitetet, Chicago. (Kilde: Morgenbladet, 5.9.1933 – del 1 / del 2).

3.
Regine Normann skrev en hel biografi om Richard With som aldri ble publisert

Manuskriptet ligger i arkivet på universitetsbiblioteket i Tromsø. Regine Norman kjente familien With slik at hun sikkert hadde god innsikt. Tenkte noen allerede på å publisere det hun skrev om Richard With posthumt? Det er ingen hemmelighet at Regine Normann var opptatt av Hurtigruten. Som vesteråling kjente hun til avhengigheten av gode skipforbindelser. Hun feiret da Risøysundet ble åpnet for hurtigrutetrafikk i1922, hun reiste med jevne mellomrom med Hurtigruten for å reise hjemover i ferien. Hun var også med da hurtigruteskipet med navnet «Lofoten“ ble innviet i Fredrikstad i 1932. Prøvefarten måtte utsettes den dagen fordi tåken kom sigende innover fjorden. Dagbladet skrev: «Man tok situasjonen med godt humør, og da Regine Normann slo sig ned ved ‚pressebordet‘ og begynte å fortelle om selskapets tilblivelse, om Richard With som rodde rundt i værene for å tegne aksjer og om gamle ‚Vesterålen’s første tur nordover fikk man efterhvert mer inntrykk av å ligge værfast i Svolvær enn ved Fredrikstad mek. verksted» (Kilde: Dagbladet, 19.02.1932).

4.
Regine Normann leste eventyr i kvinnefengselet.

Det var den 17. mai 1937 at Regine Normann leste noen av sine eventyr og småfortellinger i hovedstadens kvinnefengsel. Arbeiderbladet skrev dagen etter: «Også for dem som er innenfor murene var det sørget for å skaffe litt feststemning igår. Da tvangsarbeiderne kom ned til frokost, fant de et festlig dekket bord med blomster og nasjonalfarver. Ved hver plass lå en 17de mai-sløife. Hele spisesalen var dekorert. Klokken 3 sang de kvinnelige studentsangere […]. Deretter drog tvangsarbeiderne op i spisesalen igjen, hvor det ble servert kaffe og julekake og til slutt appelsiner. Og som en glimrende avslutning på festholdelsen av dagen kom Regine Normann og leste sine morsomste og mest rørende eventyr og småfortellinger under stor begeistring. Et mer takknemlig publikum har sikkert hverken studentsangerne eller Regine Normann noen gang hatt. Eftert å ha sunget ‚Ja, vi elsker‘ fulltonende og vakkert, drog tvangsarbeiderne hver til sitt» (Kilde: Arbeiderbladet, 18.5.1937).

5.
Regine Normann var blant de første støttespillerne når det gjaldt å bruke radio som undervisningsmiddel

Torsdag den 19. februar 1931 klokka 11.35 var den første skolekringkastingen i Norge «on air». 80 skoler i Sør-Norge var med da den nye æraen trådte inn. Det vil si at de måtte få installert et radioanlegg på forhånd. Sendningene ble ledsaget av et trykket program, og den første utgaven av programheftet ble sendt ut i 4.000 eksemplarer noen uker før den første sendingen.

For det daværende publikumet var det nok ingen overraskelse at forfatteren Regine Normann ble en viktig del av programmet fra begynnelsen av. Hun var riktignok allerede 64 år gammel og hadde nesten lagt bak seg sin karriere som lærer. Men hun var overhodet ikke redd for nye medier, tvert imot. Radio var jo hennes greie! I over ti år – fra 1927 til 1938 – kom det med jevne mellomrom en ny opplesning av Regine Normann på kringkastingsprogrammet. Les hele historien her.

6.
Regine Normann demonstrerte som lærer mot lønnsnedskuttet i 1932

I 1932 debatterte Oslo skolestyre om hvorvidt de skulle sette ned lærerlønningene med 3,33 prosent. Flere lærerinner, som det den gangen het, demonstrerte mod lønnskuttet på selve møte ved å legge fram sine avskjedsbrev fra det tidspunktet en eventuell lønnsreduksjon skulle iverksettes. Regine Normann var blant dem. Lønnskomiteen forslo med en gang at de som søkte avskjed av den grunn, fikk tillatelse til å beholde sine daværende lønninger (Kilde: Arbeiderbladet, 19. februar 1932 – del 1 / del 2).

7.
Regine Normann var den første som viste offentlig innsats for å bevare det originale polarskipet Fram for de kommende generasjonene

I 1917, syv år før den offisielle komitéen for bevaring av Fram ble nedsatt, bygget Roald Amundsens sin nye polarskute Maud ved Christian Jensen skibsbyggeri. Det knuste Regine Normanns hjerte å se det berømte skipet Fram bli ødelagt på den måten og hun brukte sin posisjon til å offentliggjøre den tilstanden som etter hennes syn var imot folkets egen vilje: «Jeg stor paa landeveien ovenom verftet og ser paa Roald Amundsens nye polarskute, og uvilkaarlig glir tanken over paa den gamle, kjendte av hele nationen elskede ‚Fram‘. […]  Tæt ved verftet med den nye polarskuten staar et skur. Der inde og ute under sneen ligger nu alt som kunde nyttiggjøres og fjernes fra gamle ‚Fram‘. Det skal brukes til Roald Amundsens skute hører jeg. […] Jeg er lærerinde ved Kristiania folkeskoler og jeg vet vi staar foran nydannelser i folkelagene. Barnene nøier sig ikke mere med hovedsagelig at høre, de kræver at faa se og ta paa tingende med sine hænder. Der kommer en dag, da jeg skal staa med gutteflokken min foran den ribbete ‚Fram‘. Give da Gud, jeg kan faa synt dem skuten slik jeg gjemmer den i mit sind -!» (Kilde: Tidens Tegn, 18. februar 1917).

Det fulgte en rekke offentlige brev – trykket i Tidens Tegn – mellom forfatteren og Kristiania Sjømandsforening. Sjømandsforeningen hadde allerede tatt initiativ til dette ved en besiktelse som ble foretatt i all hjemmelighet. Regine Normann var den første som sørget for at utviklingen og det som skjedde kom i offentlighetens søkelys: «Samtidig opfordrer jeg paa det instændigste Kristiania sjømandsforening at offentliggjøre i sin helhet besigtigelseskomiteens indberetning om den tilstand polarskibet Fram fandtes at være i den 17. januar 1917. Det er umyndiges arv og eie det her er tale om, og Norges ungdom – baade den som gror op idag og alle kommende slægter fremover – har ret til at kræve den hele, fulde sandhet» (Kilde: Tidens Tegn, 2. mars 1917). Det var ikke før 1925 at en offisiell komité ble nedsatt til bevaring av Fram. Frammuseet med skipet ble åpnet i Oslo i 1936. Les hele historien her (på tysk).

… og én til:
Det var verdt en meldning at Regine Normann likte å fly

Regine Normann fløy bare en eneste gang i sitt liv, og det var på sin siste reise hjem til farsgården. Da flyttet hun, 72 år gammel, fra Oslo til Stensland ved Harstad i 1939. I flere aviser ble det skrevet at NTBs korrespondent hadde spurt henne «hvorledes det føltes å se eventyrlandet hennes fra luften. – Det var det herligste jeg har oplevet, sier hun, og nu frykter jeg ikke lenger for å benytte dette utmerkede, hurtige transportmiddel» (Kilde: Fædrelandsvennen, 22.6.1939).

Det var for øvrig også verdt en kommentar at Regine Normann ble syk: «Regine Normann syk. Forfatterinnen Regine Normann som for tiden bor på Stensland, fikk et slagtilfelle i forrige uke. Hun måtte straks bringes til Harstad sykehus» (Kilde: Nordlys, 9. august 1939). Hun fikk ikke sjansen til å gjenta reisen gjennom luften, hun døde bare noen dager senere.

*

Hva vet du om Regine Normann som kanskje ikke er så kjent?
Skriv gjerne dine kommentarer i kommentarfeltet.

Schreibe einen Kommentar

Deine E-Mail-Adresse wird nicht veröffentlicht. Erforderliche Felder sind mit * markiert.


*