Hva har bøker og frø felles? Tanker om morgendagens bibliotek

Hva har bøker og frø felles? Hm… Jeg tenker om det nye som begge sår – de nye plantene, de nye tankene. (Vi alle vet at ikke alt spirer frem…) Men det er ennå noe annet: Du kan låne begge to. Ja, riktig! Og hva du kan låne må du også kunne levere tilbake! Hvordan? Hvor det? På Deichmanske bibliotek i Oslo er det mulig.

I vår begynte filialene i Torshov og Nydalen med dette eksperimentet og til juni hadde de allerede lånt ut nesten 800 frøposer. „Et vellykket tiltak“ sa avdelingslederen til avisen „Aftenposten“. Ideen bak frøbiblioteket er at folk leverer frø tilbake til høsten fra plantene som i mellomtiden har blitt dyrket. Selv om ikke „alle“ frø kommer tilbake, er det et spennende forsøk for å skape fremtidas bibliotek. På nettsiden står: „Du kan også levere frø som du ønsker å donere til frøbiblioteket allerede nå. Disse vil bli lagt i en egen seksjon, fordi frøbiblioteket ikke kan garantere for kvaliteten på disse.“

Faktisk er det allerede lenge siden at biblioteker bare tilbød utlån av bøker eller andre medier. Biblioteker i Norge (og andre steder) binder forskjellige tjenester og tilbud såsom språkkafé, møtteplass, spillested for opplesninger og diskusjoner osv. Denne listen virker logisk. Men det finnes også merkelige utviklinger, for eksempel en blanding av bibliotek og postkontor. Det kan ikke være en løsning å gi bibliotekarer slike beskjeftigelser, ikke sant?

Et bibliotek er ikke bare et eller annet sted. Målsettingen er tydelig beskrevet i loven: „Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.“

Biblioteker kan være et av de viktigste verktøy for integrering fordi det er ofte de første stedet hvor flyktninger og innvandrere finner tilgang til språk og informasjon om regionen og datamaskiner som kan brukes gratis og hvor de kommer i kontakt med folk. (Hvorav den ene er Amal Aden – kjenner dere henne?) Nettopp i vår digitale tid er det viktig å beholde et fritt tilgjengelig kultursted åpent for alle i hver kommune. (I 2004 fantes det 865 folkebibliotekavdelinger i Norge.) Naturligvis er det nødvendig å finne nye veier for å formidle litteratur og kunnskap men nye tjenester må ikke gå på bekostning av kjerneoppgave.

Så hva om frøbiblioteket? Prinsippet av å låne ut er beholdt. Og hagekunsten er en viktig del av kulturen og det finnes mange bøker som har blitt skrevet om det… Og utover og metaforisk sett har bøker og frø noe felles – se ved starten av stilen. Sirkelen er fulført.