alt på norsk Bokanmeldelser (norsk)

Øystein Lønns siste fortellling når Jon-Fosse-nivå

Anmeldelse av fortellingen Berners datter

Endelig har jeg lest min første bok av Øystein Lønn. Dette var hans nittende bok. Lesningen gjorde meg kjempeglad. Jeg liker den sakte fortellermåten med nøye betraktninger og enkle handlinger. Litteraturkritikeren Margunn Vikingstad, som arbeider som litteraturkritiker i Morgenbladetsammenligner Lønns skrivemåte i Berners datter med Karen Blixen. Jeg finner det naturlig å sammenligne med Jon Fosse – to forfattere det ikke er så verst å bli sammenlignet med! Mitt personlige terningkast er 6 for denne romanen.

Øystein Lønn har lagt fortellingen til et kystmiljø på 1800-tallet. Leseren blir med da tre einstøinger, bosatt på en liten øy ved Sørlandskysten, bestemmer seg for å seile over havet til København. Det gjelder å få solgt noen gullfigurer funnet under dykking etter skjell, men bak dette målet åpenbarer det seg etter hvert den egentlige grunnen til reisen: Berners datter som en gang var gift med en av karene …

«Lønn har skrellet vekk alle unødigheter», sier Maja Troberg Djuve i Dagbladet. Jeg er enig med henne. Det som har blitt tilbake, er poetiske setninger om å leve med det som havet har å gi, om ensomhet og den uendelige lengselen etter noen man kan føle seg hjemme hos.

Etter min syn må man lese boka nesten som en diktsamling. Man må stoppe etter noen sider, man må kanskje gjenta noen setninger ved å lese dem høyt. Her kommer en av mine favorittpassasjer der kona til Reite (en av kompisene til Berner på den lille øya) blir introdusert:

Han pustet ut og berørte håret hennes.
«Hun vil bestemme hva du bør ha på deg. Hvilke bukser. Sko. Skjortens farge. Om håret bør klippes, og om du skal spise torsk, sei eller hummer til middag. Hun vil bestemme om du skal sanke kamskjell eller være fattig.»
Hun så lattermild på Reite.
«Det er helt riktig», sa hun. «Om mulig ville jeg bestemme stjernenes sig over himmelen, månens faser, vinterens lengde, sjøens farge og når solen skal varme. Jeg vil bestemme hvem som bør få barn med hvem. Og hvem som bør det la være. Alt ville bli mye enklere og bedre da.» (s. 19)

Dette har andre skrevet om boka

Tro det eller ei så har jeg ikke funnet en eneste anmeldelse av boka av noen bokbloggere, og jeg har bare funnet fem vurderinger på bokelskere.no. Da fikk boka gjennomsnittlig terningkast 4,8. Det jeg har funnet er tre bokanmeldelser i Dagbladet, Morgenbladet og Aftenposten. De siste to er ikke tilgjengelige uten abonnement. Derfor siterer jeg her bare en stemme om Berners datter:

«Årets bok fra Lønn er lekende lett lest, men ikke like lett forstått. Det er enklere å peke på hvordan Lønn forteller, enn eksakt hva han sier med fortellingen.

Det er ikke så farlig – selve reisen gjennom boka er gleden. Fortellingen kan ligge å duve litt i leseren etter at permene er lukket. Så åpner kanskje alt seg. Eller noe. «Berners datter» er vakker skrivekunst om livskunst, om kvinner og menn, om verdien og vekten av kjærlighet, fellesskap og stille samvær.» (Maja Troberg Djuve i Dagbladet, 28.04.2018)

Forlaget om boka

På en øy ved Sørlandskysten lever Peder Ross av å dykke etter skjell. I en storm har en baltisk skute forlist i det urene farvannet nær ved, og på havbunnen finner Ross en lerretspose med noen små, vakre figurer han tror kan ha verdi. Han allierer seg med nabo og venn Berner, en bereist og erfaren mann, som mener de bør seile til København for å finne en kjøper til figurene. En tredje nabo, Allert, blir med som rormann og navigatør i den lille åpne farkosten de krysser Skagerrak med. Seilasen er risikabel. Og da de når fram til Nyhavn, skal det vise seg at reisen også har et annet mål, langt viktigere enn penger og rikdom.

Berners datter er en fortelling om menneskelige relasjoner på en liten øy hvor alle kjenner hverandre, og liv leves etter faste mønstre. Likevel vil de valg man tar føre til utfordringer, og tilsynelatende ubetydelige tilfeldigheter gjøre at livet tar en annen retning. (Gyldendal)

Fakta

  • Tittel: Berners datter
  • Forfatter: Øystein Lønn (*1936 i Kristiansand)
  • Forlag: Gyldendal
  • Utgitt: 2018
  • Status: Forfatterens 19. skjønnlitterære bok siden 1966
  • Antall sider: 120
  • Språkform: Bokmål
  • Sjanger: Fortelling
  • Kilde: Leseeksemplar (e-bok) fra forlaget
  • Forfatterportrett: Morten Brun (lastet ned her)

Autor

Hei hei, ich bin Dörte aus Hamburg. Seit ich als Jugendliche "Flucht in den Norden" von Klaus Mann gelesen habe, zieht es mich til Norge - jetzt endlich, mit Mitte 40, verbringe immer mehr Zeit im Jahr dort, am liebsten nördlich vom Polarkreis. Als Minimalistin reise ich gern mit leichtem Gepäck, am liebsten nach dem Prinzip des Slow Travel - und in 2016 möchte ich endlich das Wwoofing ausprobieren. Und Du? Ich freue mich auf einen Kommentar von Dir! Ha det bra!

Schreibe einen Kommentar

Deine E-Mail-Adresse wird nicht veröffentlicht. Erforderliche Felder sind mit * markiert.


*