Regine Normann og innføringen av skolekringkasting i 1931

Når var egentlig fødseldagen til nye medier som undervisningsmiddel in Norge? Akkurat i dag for 86 år siden! Den på denne tiden i hele landet kjente forfatteren Regine Normann var vel ikke jordmora, men hun kunne har vært drivkraften bak idéen.

Den 19. februar 1931 var en torsdag. Den dagen klokka 11.35 var den første skolekringkastingen i Norge „on air“. 80 skoler i Sørnorge var med da den nye tiden begynte. Det vil si at de klarte å installere et radioanlegg på forhånd. (Les mer om bakgrunnen av innføringen nedenfor.) Sendningene ble ledsaget av et trykket program og den første utgaven av programheftet ble sendt ut i 4.000 eksemplarer noen uker før den første sendningen.

For det daværende publikumet var det nok ingen overraskelse at forfatteren Regine Normann ble en viktig del av programmet fra begynnelsen av. Hun var riktignok allerede 64 år gammel og hadde sin andre karriere som lærer nesten bak seg. Men hun var overhodet ikke redd for nye medier, tvert imot. Radio var jo hennes ting! I over ti år, fra 1927 til 1938 fantes det med jevn mellomrom en ny opplesning av Regine Normann på kringkastingsprogram.

Alle som en gang hadde lyttet når hun fortalte eventyr eller andre historier, svermet ustanselig for hennes muntlige fortellerkunst. Som lærer samlet hun sine gutter rundt seg nesten hver dag og fortalte historier. Hun var seg alltid høyst bevisst om betydningen av fortellinger for undervisning.

Nordnorges dronningens røst rykket ut

Regine Normanns bidrag til skolekringkasting i 1931 var „Hålogalandsleden. Sagn, saga og nutid“, et todelt foredrag om Hålogaland – det var det gamle navnet på Nordnorge. Nordnorge var hennes tema som trakk seg gjennom hele forfatterlivet hennes. Hun selv kom fra Vesterålen, hun kjente den tunge hverdagen langs den nordnorske kysten, livet med et krevende klima, med en nådeløs og på samme tid overveldende pen natur. Om Regine Normanns bidrag til skolekringkasting har Morgenbladet bekjentgjort følgende:

„Regine Norman skal behandle Hålogalandsdelen i sagn, saga og nutid. Det vil skje i to foredrag. Og mens barn langs hele Norges sydkyst og dets innlandsbygder lytter, vil de få levendegjort en biledserie av nordlandsbåter, jekter, av et par fiskevær, Balestad og forskjelige kjente geografiske billeder fra Nordlandsleden.“(Morgenbladet, 18.2.1931)

Wildhagen som ble ansatt som lektor programlederen noen måneder før starten, kommenterte: „Dette er ting som vil treffe midt i blinken håper jeg.“

Nye verdener for „innstengte“ landsbarn og bybarn

Hva betydde radio på skolen på denne tiden? Wildhagen forklarte i Morgenbladet at hensikten var „å få barnet til å forstå den verden som er videre enn det egen, gi det anledning til å høre nye røster. Landsbarn i sin mer eller mindre innstengte verden skal gis anledning til å få vite om forhold som knytter sig til andre landsdeler enn dets egen eller som knytter seg til byen. Og bysbarnet som lever omgitt av stoi og av et hurtigere tempo skal gis anledning til å lære å kjenne forhold ute i landet eller i den stille småby.“ (Morgenbladet, 18.2.1931)

Skolekringkastings program omfattet reportasjer om sydpolen og om bergstaden Røros, opplysninger om bier og honning, sendninger om fremmedspråk og musikk. Regine Normanns lesning om Nordnorge var blant de første av over 50 deler som ble produsert i i løpet av det første halvåret 1931. Hun gikk „on air“ den andre uka etter starten av skolekringkastingen.

Kan vi lytte til Regines røst?

Nei, dessverre, det kan vi ikke, og det er synd! Det finnes ikke et eneste opptak med Regine Normanns radiolesninger. Hennes siste sendning kom ut i mars 1938. Hun fortalte om „Konene som sitter hjemme mens mennene er på fiske“. (Arbeiderbladet, 11.3.1938) Fra samme tid er de første opptakene som har overlevd til idag, men dessverre ikke noen av henne. 🙁

I august 1936 for eksempel fortalte Regine Normann på kringkasting riksprogram om sitt møte med Richard With. Bare noen måneder senere – i mai 1937 – ble et opptak produsert som finnes fortsatt på Nationalbiblioteket: Kommandørkapteil Ole Siem forteller om oprettelsen av hurtigruten. HER kan du lytte til det (13 minutter).

De eldste opptakene av skolekringkasting som finnes, er fra slutten av 1930-årene. Men en gang var Regine Normann selv temaet på sklekringaksting. I november 1940, drøyt ett år etter hennes død, kom fordedraget „Regine Normann – Lærerinna, barnevennen, dikteren“ ut. Og HER kan du lytte til det (11 minutter).

Jeg må innrømme at jeg har bare søkt på Nationalbiblioteket i Oslo. Kjenner du noen andre muligheter for å finne et radio-opptak med Regine Normann?

Bakgrunn: Den vanskelige innføringen av skolekringkasting

Det var en lang vei til skolekringkasting i Norge med flere anløp som ble avbudt. I mai 1928 reiste programsekretær Diesen ved Oslo Kringkastingsstasjon til Danmark, Sverige og Tyskland for å lære seg mer om skolekringkasting i naboelandet, og det gjorde sterkt inntrykk på ham.  (Arbeiderbladet, 13.5.1928)

Alle øynene gikk mot Oslo, flere byer som for eksempel Bergen og Trondheim ville vente for å se hvordan det går i Oslo. (Adresseavisen, 17.12.1930) Og Oslo ville jo gjerne gå foran, men finansiering ble vanskelig i en lang stund. Hovedbyens kringkastingssselskap henstilte til Kirkedepartementet å gå med på å bestride utgiftene, men fikk et nei. „Ingen skolekringkasting foreløbig“ skrev Aftenposten og Arbeiderbladet på 24. oktober 1929. Noen måneder senere snudde situasjonen, kringkastselskapet bevilget 20.000 kroner til forsøk med skolekringkasting i kommende skoleår. (Herredsposten, 20.6.1930) En konsulent skulle ansettes og lektor cand. mag. Fr. Chr. Wildhagen fikk jobben.

Å delta i skolekringkasting betydde for det første at skolene måtte klare seg med ekstra utgifter til radiomateriell på forhånd. Først måtte de bestemme seg hvor elevene skulle møtes for å lytte til programmet. Og hvis det skulle skje i klasserommet og ikke i storre saler, måtte de installere en mottaker som kunne betjene flere høyttalere samtidig. Hvordan ville skolene ordne seg med apparater? Wildhagen spurte i et interview med Aftenposten:

„Antagelig kommer skolene snart til å få en skrivelse om dette spørsmål. man må ikke kjøpe billige apparater som bringer skuffelse. Saken er jo den, at man bare i en omkrets på 60-70 kilometer med full trygghet kan høre med billigere apparater, mens man lenger borte må ha kostbarere apparater.“ (Aftenposten, 6.1.1931)

Bare et konkret eksempel: Kristiansands katedralskole monterte inn et moderne radioanlegg og trenkte derfor ordførerens tillatelse til å overskride skolebudsjettet med 1.000 kroner. (Fædrelandsvennen, 19.1.1931)

Dette er bare den tekniske siden. Innholdsmessig og pedagogisk fantes det mye redsel, fremfor alt: Blir lærerne overflødige med tiden…? Men kjenner vi ikke dette spørsmålet i sammenheng med internett og nettbrett på skolen? 😉

*